det gjelder å være føre var, ikke sant?

En av de skadene jeg har behandlet oftest er gaffelbåndskader. Gaffelbåndet går fra hestens håndledd (framkne) og pipe, før det deler seg i to og fester inn på hvert sitt kodesenebein.

Gaffelbåndet kan skades både på fram- og bakbein, men jeg har sett flest skader på frambein, og da gjerne i festet. 

Men visste du at gaffelbåndskader gjerne ikke skjer den dagen de oppstår, men heller med gjentatte små overbelastninger over tid?

En av de største farene er å trene på altfor hardt underlag - og det bør du begynne å tenke på etterhvert nå som vi får en periode med veldig hardt underlag når det blir frost i bakken og før snøen legger seg. 

Et av de fine tiltakene du kan gjøre er å unngå for mye trening eller hard belastning på hardt underlag. Det gjelder også noen ridehusbunner - da noen av disse også bli hardere når det er frost. 

En annen ting du bør tenke på, er at hesten ikke bør bli for lang på tåa. Lang tå øker belastningstiden for hvert s...

Jeg har jobbet i mer enn 20 år med å behandle og rehabilitere hester.

Ømheter i ryggen er bare ett av de problemene som går ofte igjen. Spesielt gjelder dette overgangen mellom lenderygg og korsbein. 

Det er kanskje ikke så rart - da dette er overgangen mellom den mest bevegelige delen i ryggen til den minst bevegelige delen av ryggen. Det er nok også grunnen til at hesten er utstyrt med en ekstra tykk og solid mellomvirvelskive akkurat der.

En hest som hele tiden får låsninger i bekkenet - kan faktisk ha problem primært i dette leddet. Jeg kan ikke telle hvor mange hester jeg har vært borti hvor behandlere hele tiden justerer bekken, men så er det egentlig dette leddet som er opphavet.

Det som er så fantastisk - er at du gjerne kan klare å hjelpe hesten din dersom den har vondt der. Du bør ikke slutte å bruke terapeut - men ved at du også kan bidra kan du kanskje holde hesten i sjakk bedre mellom behandlingene. 

Akupunkturpunkter har blitt brukt i flere tusen år for å påvirke uba...

Tekst: Line T. Østerhagen

Mange hester, unge som gamle, kan få vondt i ryggen.

Det finnes utallige årsaker til hvorfor hesten får vond rygg, men en ting som er felles for hester med vond rygg, er at det er viktig å ha kontroll på smertebildet.

Å forebygge så godt det lar seg gjøre at det utvikler seg til det verre, og og å holde ryggens muskler så sterke og friske som mulig.

Dersom du mistenker at din hest har ryggsmerter, er det lurt å la en veterinær undersøke hesten primært, for å fastslå en diagnose via klinisk undersøkelse. Noen klinikker, som Bjerke Dyrehospital og Veterinærhøyskolen har også mulighet for mer avanserte ryggundersøkelser.

Dersom hesten har en diagnose og det er mulig å finne årsaken til problemene, vil det og være enklere å drive målrettede tiltak som er tilpasset akkurat den diagnosen/tilstanden hesten har.

Aldring kan ikke unngås, men man kan gjøre mye for at hesten skal takle alderdommen bedre med forebyggende tiltak som å følge godt med på smerter og sti...

Det kan av og til, til og med for fagfolk, være vanskelig å fortelle hvor hestens ubehag kommer fra. Heldigvis har dette med ryggplager kommet mer og mer på banen.

Det å slå med halen, være sint når rytter stiger på, vise ubehag når utstyr blir lagt på eller til og med når noen børster ryggen, det å ikke ville ta støtte på tøylen, uvillighet i en gangart .... dette er bare en brøkdel av tegnene en hest kan vise om den har vond rygg.

Tegnene og ubehaget kan komme og gå, noe som gjør det vanskelig for eier å vurdere. Av og til kan også fagfolk ha vanskeligheter med å fortelle hvor plagene kommer fra.

Årsakene kan være mange, for eksempel leddbetennelser, feilutviklede virvler, skader, overarbeid, feil sal/sele, eller et treningsprogram som er for ensidig eller som ber hesten yte over evne. Eksteriørets utforming kan også ha noe å si for ryggens funksjon og holdbarhet og dermed mottakelighet for problemer.

Hester som utvikler ryggplager kan ha fått plager i musklene som hjelper til me...

For de aller fleste av oss betyr nok det å observere en halt hest eller hund det samme som at hesten eller hunden har smerter. 

Dette stemmer også i de aller fleste tilfeller. Men det finnes også halthet som ikke gir smerter.

Hvis vi for eksempel tenker på oss mennesker, så kan man bli tilsynelatende halt med en benlengdeforskjell. Dette trenger ikke å gjøre vondt. Over tid vil man kanskje få sekundære plager, men årsaken i seg selv er ikke smertefull.

Det samme kan selvfølgelig gjelde dyr - oftest av andre underliggende årsaker. Dette kaller vi mekanisk halthet.

Dette er selvfølgelig vanskelig å avgjøre, men med palpasjon (her: å kjenne og trykke eller bøye/strekke områder for å se om smertefølsomheten er unormal)og eventuelt utbedøving av mistenkt område vil ikke gi bedring dersom haltheten er mekanisk. Behandling med betennelsesdempende preparater vil heller ikke hjelpe ved mekanisk halthet. Ofte synes ikke årsak til slike haltheter på bildediagnostikk.

Her blir evnen til å vur...

Overraskende nok vet mennesker svært lite om hva smerter er, hvorfor de kan dukke opp og hvordan de virker inn på oss, og ikke minst på dyrene våre.

Det første man bør gjøre, er kanskje å prøve å definere hva smerte er. Smerte er i aller høyeste grad en individuell opplevelse som ikke kan måles eller veies.

Selv om vi nå snakker om hest eller hund, så er vi best i å identifisere oss med situasjoner vi kjenner oss igjen i.

Det som menes med at smerte er en individuell opplevelse, betyr at hvert enkelt dyr vil oppleve samme type smerte på forskjellig måte.

Dyr er fluktdyr ev. kampdyr og vil i aller høyeste grad forsøke å skjule sin smerte. Et dyr som ser skadet eller svakt ut vil være det mest lettvinne offer for et rovdyr.

Likevel kan vi se at enkelte dyr tåler nesten hva som helst uten å vise tegn til skade eller smerte, mens andre tåler veldig lite før de for eks. blir halt.

Noen dyr er rett og slett mer pysete enn andre.

En fin sammenlikning relatert til noe vi mennesker til s...

Har du noensinne fått beskjed av terapeuten til dyret ditt om å stretche de ømme musklene den har? Vel - det er ofte feil!! Jeg skal forklare deg nærmere!

Dette betyr ikke at stretching er ubrukelig - det er faktisk veldig nyttig i de riktige sammenhengene - bare ikke når musklene er svake!!

Jeg er så heldig at jeg har fått lov til å referere Kjetil Larsen ved Treningogrehab.no - som er spesialist på muskler: 

En vond muskel er nesten alltid - med FÅ unntak - en svak muskel. Grunnen til at denne muskelen spenner deg - er at den er svak og forsøker desperat å stabilisere området den skal kontrollere. 

Hva tror du skjer om du forlenger en allerede svak muskel? Jo den må jobbe enda hardere!! En øm muskel = en svak muskel = trenger å STYRKES - ikke strekkes!

At en muskel er stram, er nervesystemets måte å tvinge en svak muskel til å skape stabilitet på. En sterkere muskel vil som regel, i motsetning til hva de fleste tror, være lengre og mindre rigid. Dette fordi nervesystemet vet at ...

Dette spørsmålet er det mange eiere som stiller meg, og elever som utdanner seg til terapeuter lurer ofte på dette.

Saken er at dette kan variere for hvert individ, og ikke minst med behandlingsmetode, noe jeg skal prøve å forklare her.

HVA ER MÅLET? UNDERSØKELSE ELLER BEHANDLING?

Veldig mange bruker en terapeut på dyret sitt en gang i måneden. Sannheten er at dette egner seg best for UNDERSØKELSE eller VEDLIKEHOLD, men ikke ofte som behandling.

Det er veldig lurt å få dyret sitt undersøkt regelmessig, og en gang i mnd. er en fin intervall. Hvis hesten eller hunden har en plage som krever BEHANDLING, så bør dette foregå oftere.

I en oppstartsfase av noe behandlingskrevende, er det for eks. etter min erfaring lurt å behandle ca to ganger i uken i et par uker, for så å behandle en gang i uken et par uker, og deretter gradvis øke tiden mellom hver behandling til kanskje å bli vedlikehold ca en gang i mnd. Noen individer trenger vedlikehold litt oftere, alt etter hva problemet er. L...