I boka mi, Sterk og sprek hund - rustet for hverdag og prestasjon, skriver jeg at jeg synes det er aller best å bruke flytevest/svømmevest (betyr det samme) når man svømmer med hund.

Når man skriver en bok med generell informasjon, så må det selvfølgelig passe de aller fleste tilfellene, og ikke minst passe for den som skal benytte svømming som trening. Altså virkelig å trene. Men det finnes jo noen nyanser her. 

De topp grunnene for at jeg anbefaler flytevest til hund er:

1. Det finnes en god del hunder som rett og slett ikke kan svømme bra.

Kroppsfasongen gjør at de er biomekanisk ikke egnet for å være svømmere, eller de har dårlig svømmeteknikk. Jeg har sett hunder av rasen toller, for eksempel som selv om de vanligvis er en rase som skal svømme godt - har dårlig svømmeteknikk. Disse hundene bør ha svømmevest, både fordi det står om liv, men også fordi svømmevest vil gi en hund som er mer avslappet og ikke kjemper så mye med frambeina for å holde seg oppe, og dermed kan svømme b...

Jeg har tenkt mange ganger på den motstanden som man av og til møter når det gjelder "moderne" aktiviteter med hunden. 

Disse tingene kan gjelde:

- dekkenbruk

- det å benytte seg av fysikalsk behandling

- det å trene styrke

- det å varme opp

Ofte får jeg høre at: - ja, men før fikk ingen hunder behandling, eller før fikk ingen hunder oppvarming. Og påstanden i overskriften er altså ikke min.

Men vet du hva - før så var det heller ikke naturlig å spise chiafrø for oss mennesker - men nå vet vi at de er bra for oss. Før så bodde mennesker i grotter - nå bor vi i hus. Før levde mennesker mye kortere tid men nå er levealderen høy. Vi har det på mange måter mer optimalt nå.

Dette kan overføres til hundene våre også, og ikke minst tatt i betraktning at vi nå ofte bruker hundene til så mye mer fysiske ting som i alle fall ikke er naturlig for dem - og avl har gjort sitt til at visse hensyn kan være smart å ta.

Bare fordi en ting er naturlig, betyr ikke at den er OPTIMAL. Det er for e...

I dagens blogginnlegg tenkte jeg å dele med deg litt om hvordan kroppens bindevev, som utgjør ca 30% av musklene, kan påvirkes dersom hunden eller hesten ikke er i nok bevegelse. 

Vi snakker jo ofte om muskler, smerter i muskler, muskelskader osv. Men når vi vet at musklenes bindevev utgjør ca. 30% av muskelen som helhet, så gir det oss en indikasjon på hvor viktig det er.

Hver eneste del helt fra muskelen som helhet, til muskelinndelinger/avdelinger inni muskelen til hver eneste muskelcelle er kledd av tynne bindevevshinner.

Disse bindevevshinnene kalles fascia og noen bindevevshinner og bindevev, som i sener, har fascia med stor strekkfasthet, mens vevet som finnes rundt og i muskelen er mer elastisk. Eller – i alle fall om det er friskt.

Når vi stretcher dyrene våre, så er det ikke lengden på materialet i muskelen som er den begrensende faktoren, men bindevevet rundt. På mange måter kan vi si at når vi tøyer, så prøver vi å gjøre dette vevet mer elastisk.

I kropp...

 Det spørs bare hvordan og hvor mye!

Jeg ser diskusjonene florere, og som terapeut har jeg vært vitne til noe skremmende: at folk ikke lar valpen bevege seg eller være fysisk aktiv idet hele tatt i frykt for at valpen kan ta skade av det.

Vel, alt er relativt, og det er også definisjonen på hva trening er. En ting som er sikkert er at jo yngre valpen er, desto mindre skal den trenes, og den treningen som foregår skal være tilpasset det faktum at valpen ikke er ferdig utviklet. Det som menes med trening her er derfor den tiden og den formen for trening som beskrives. Definisjonen på hva som er valp er også viktig. Jeg tenker i dette innlegget på valper og unge hunder på opp til ett år. Frem til valpen er 5-6 mnd er det svært små økter med trening, og etterhvert som valpen blir større kan øktene være lengre.

Dette temaet har blitt litt for sort hvitt, hvor mange eiere kjører på for full guff med små valper til eiere som er livredd for å la valpen få lov til å bevege på seg i frykt for...

Du som hesteeier har i perioder kanskje opplevd at hesten din føles stiv og støl i skulderpartiet? Kanskje skyter den ut skulderen under ridning, eller går med kortere steg, eller at du bare rett og slett føler at noe ikke er som det skal være.

Hesten bærer tross alt 60% av kroppsvekten sin på framparten, så skulderleddet er et utsatt ledd for skader og overbelastning.

De aller fleste ledd i kroppen har ligamenter (leddbånd) som støtter opp leddet på hver side, men akkurat skulderleddet mangler disse ligamentene. Leddkapselen har leddbånd inne i seg som forsterker leddet innvendig, men altså ingen ytre forsterkning av ligamenter. Dette gjør at skulderleddet er mer ustabilt enn mange andre ledd, og er helt avhengig av en sterk muskulatur rundt seg for å være stabilt.

Skulderleddet dannes mellom øvre del av overarmen og nedre del av skulderbladet. Det er ett kuleledd, og kan bevege seg litt i de fleste retninger.

Hva stabiliserer så skulderleddet? Jo, senene til musklene som omslutte...

Ett triggerpunkt er ett punkt i muskulaturen der dårlig blodsirkulasjon og lite tilførsel av oksygen over tid har ført til opphoping av avfallsstoffer, som igjen fører til nerveirritasjon.

Triggerpunkter har utstrålende smerte, noe som vil si at smerten ikke nødvendigvis føles i punktet, men gjerne andre steder i den affekterte muskelen. Punktene kan føles som knuter, strenger, groper eller små forhøyninger i muskulaturen.

Ett triggerpunkt kan være aktivt eller normalt. Ett normalt triggerpunkt vil gi en viss reaksjon når man trykker på det, men ikke en smertereaksjon. Man skal ikke behandle normale triggerpunkt, da dette kan føre til at de aktiviseres og føles smertefulle.

Ett triggerpunkt som er aktivt kan enten være akutt, subakutt eller kronisk. Ett akutt triggerpunkt vil være veldig følsomt for trykk eller berøring, og har en utstrålende smerte. Det kjennes gjerne varmt og litt hovent ut, og om man bare trykker lett på punktet får man ofte det man kaller ett «jump signal». Man kan og...

Går du og lurer på om du skal ta utdanning hos oss? 

Fordelen ved å begynne nå så fort som mulig, er at du med en gang får tilgang til materialet du skal lese på og kan «tyvstarte» litt.

En av de som virkelig var i tvil om hun turte å melde seg på en utdanning hos oss, var Anastasiia Shestova. Hun er veterinærutdannet i sitt hjemland, men fikk ikke godkjennelse som veterinær her i Norge med sin utdanning.

Anastasiia ville ikke gi opp drømmen om å kunne jobbe med dyr, og på tross av språkbarrieren valgte hun å melde seg på utdanningene til Rehabiliteringsterapeut og Styrkeinstruktør for hund. Etter utdanning fikk hun jobb på en allerede etablert rehabiliteringsklinikk.

Anastasiia angrer ikke på at hun kastet seg i det, og kan nå jobbe med det hun vil. Hvis du har kjent den samme intense gløden for enten hester eller hunder, og virkelig kunne tenkt deg å hjelpe dyr, så sjekk ut våre utdanninger. 

Om du har lyst til å høre Anastatiia fortelle om sitt studieforløp og tiden etterpå, ka...

Her på hedemarken sier vi gjerne at hesten "hunkler bak" når den ikke er direkte halt, men viser litt urenhet i bakparten.

Dette kan selvfølgelig ha mange årsaker, og det er viktig å vite at det ikke kommer av halthet - men det er og viktig å tenke på om en eventuell halthet kan ha kommet av noe.....  

Ufattelig mange hester som jeg har undersøkt og behandlet opp gjennom årene har nemlig hatt veldig ulikesidig muskelsatthet, spesielt med hensyn til lårmusklene. Det skal jo ingen rakettforsker til for å skjønne at om en av de løperne våre i menneskeverden plutselig fikk mye mindre muskelmasse i ett av lårene, så ville prestasjonen dale deretter.  

Jeg tror ikke at eiere av slike hester har ignorert dette med vilje, men det er bare et tema som har fått for lite fokus, og det handler vel egentlig mest om å bli bevisst.   

Jeg har vært borti masser av hester som etter opptrening slik at de er likesidig muskelsatt fungerer mye bedre enn det de har gjort tidligere - spesielt også hester ...

• Det er fint å stretche forebyggende for å holde muskulaturen myk og smidig, og på denne måten unngå skader.
• Man kan bruke stretching som en del av rehabilitering.
• Man kan benytte stretching i kombinasjon med behandling av triggerpunkter.
• Stretching kan også forbedre bevegeligheten hos for eksempel eldre hester, eller hester med stivheter.

I løpet av dette kurset vil du bli i stand til å stretche din hest når den trenger det, på riktig måte og på rett tid. I tillegg vil du få mange gode stretchingøvelser og kunnskap om kroppen! Gjør noe gøy sammen med hesten din, og bli med på challengen!

Det er vel så viktig å lære når du ikke skal stretche, noe vi går grundig gjennom på kurset.

Tenker du at stretching høres vanskelig ut?

Da har jeg lyst til å fortelle deg litt om noen veldig enkle stretching-øvelser, som alle kan få til 

En av formene for stretching kalles aktiv stretching.

De øvelsene jeg vil fortelle deg litt om i denne mailen hører inn under aktiv stretching. Det...

Korsbåndsskader er faktisk sjelden en akutt skade - og visste du for eksempel at om et korsbånd ryker, så ryker det andre mest sannsynlig innen et år?

Jeg har laget en video som omtaler kunnskap svært mange skulle hatt allerede før skaden oppstår - ja, til og med kanskje før man bestemmer seg for rase, da noen raser er hardt rammet.

Lær mer i denne videoen (TRYKK HER).

I tillegg legger jeg ved en smakebit fra boka mi, hvor jeg beskriver korsbånsskader og mange andre skader i bevegelsesapparatet i et av kapitlene i boka :-)

Om du ønsker å bestille boka, kan det gjøres HER!

Korsbåndsskader

Korsbåndsskader er en av de vanligste skadene vi ser hos oss på rehabiliteringsklinikken. Mange tror at korsbånd ryker kun ved akutt skade, men som oftest blir korsbåndene gradvis brutt ned på grunn av sykdom i kneet, eventuelt artroser i kneleddet.

Korsbåndskader kan utløses akutt ved for eksempel en vriding eller akutt brå belastning av kneet, selv om prosessen med nedbrytning av korsbånden...