Det er så mange nyanser her at det er virkelig vanskelig å si at JA - dette er det beste underlaget.

Det er klart at vi ønsker et godt underlag på ridebanen eller i ridehuset - men sannheten er at det nødvendigvis ikke bare er underlaget som er viktig.

Hvis du spør meg, vil jeg si at det er kjempeviktig at hesten får nok VARIASJON i underlag. Det hjelper bare ikke hvor bra underlaget er - uansett hvor bra det er, vil ETT eneste underlag gi ensidig belastning, og ensidig belastning er ikke bra.

Hestens kropp er bygget slik at med fornuftig trening, vil den bygge seg opp til å tåle det den blir utsatt for (innen rimelighetens grenser).

Dermed er det veldig lurt - at allerede som unghest så får hesten gå på hardere, mykere, ganske mykt, ganske hardt, ujevnt, flatt etc. underlag. Altså en variasjon. 

Jo mer "ekstremt" underlaget er - for eksempel asfalt, sand osv, jo kortere tid om gangen bør hesten gå på det, men det er heller ikke bra å aldri være innom det. 

Men for at vevet i hes...

Hei,

Når jeg fikk min første hest så trente vi på få andre måter enn at jeg red på tur eller på treninger. Hadde jeg visst da det jeg vet nå - om hvor viktig det er at man også lar hesten trene helt uten ytre belastning eller med mye utstyr på seg, så hadde jeg nok gjort det annerledes.

Her er 5 gode grunner til at det å trene uten rytter eller vogn (ev. annen belastning) er gunstig for hesten din:

1. Hesten bør kunne bære kun sin egen kropp i balanse uten ytre belastning innen vi i det hele tatt legger på ytre belastning (rytter/vogn). Men hvor fint hesten bærer egen kropp må vedlikeholdes. Derfor er det viktig at vi trenger hesten slik at den både bærer egen kropp alene (og får sjekket at den fortsatt klarer det fint) i tillegg til å trene med ytre belastning.

2. Det å ha mye utstyr på seg og eventuelt en rytter i tillegg, vil trykke og presse sammen musklene der hvor utstyr og vekt gir størst belastning. Ved å trene med minst mulig utstyr samt uten belastning, vil musklene kunne...

En av de påstandene jeg møtte på når jeg jobbet mye med å reise rundt og behandle hester, var at de ikke trengte å trenes opp igjen etter beite, fordi det var trim og bevegelse i seg selv av bare i det å gå på beitet.

Men for en hest som er vant til å bli trent til travløp, å delta i konkurranser eller å bære en rytter eller å trekke en vogn, så er ikke bevegelse på beite nok til å kunne gå rett tilbake i det treningsnivået hesten var på før beitet.

Jeg er sikker på at flere av dere kjenner til at man må trene opp igjen kroppen i lenger tid enn det den har hatt "ferie", og spesielt gjelder dette øvelser som involverer styrke i musklene. 

Hvis du ikke trener hesten mens den står på beite noen uker, så har jeg full forståelse for det. Det er utrolig deilig å ha noe fri selv også - selv om man sjekker hestene hver dag. 

Det finnes mange enkle styrkeøvelser som du kan gjøre med hesten selv inne på beite, og har du mulighet til å holde hesten i gang på tross av beitet, så er det bare en...

I dag klarer vi å rehabilitere langt flere hester som blir rammet av forfangenhet.

Poenget mitt er imidlertid at de aller fleste former for forfangenhet, enten de opptrer akutt eller over tid, og om de er av sterk eller svak grad innebærer smerter for hesten.

I tillegg til smertene, vil den gjerne etablere et avlastningsmønster, spesielt med frambeina sine slik at den skal avlaste de vonde høvene sine.

Det aller første man gjør, er selvfølgelig å konferere veterinær og hovslager - men etter en akuttfase vil det for mange an hestene ha stor betydning å få hjelp med massasje, tøying og behandling av de vonde stedene på kroppen.

Jeg har rehabilitert mange forfangne hester, og har også observert at de har hatt lett for å få vondt i akkurat de samme muskelgruppene. Dette er ikke tilfeldig. Derfor er det viktig at vi hjelper resten av kroppen også etter en slik sykdom med både riktig behandling og opptrening for å kunne ta de rette hensyn.

De hestene jeg har behandlet, har ofte hatt von...

Enten du har drømmer om det ene eller det andre, så er det alltid inspirerende å høre om den som har kastet seg ut i, og turt å følge den drømmen man har.

Inger ville jobbe med hester på fulltid, og har gått helt inn for å skape seg det livet hun ønsker.

Det er noen flotte liv som er dannet via denne skolen, og det er er jeg stolt av. Og det er det vi lærerne her ved skolen lever og ånder for: å hjelpe folk å lære, ta utdanning, å spre kunnskap som kan gjøre verden til et bedre sted for dyr å være i.

Se intervjuet jeg gjorde med Inger HER.

Sjekk utdanningene våre her.

NB: hver uke deler jeg en rekke spennende blogger via hjemmesiden vår, samt også mye spennede på Facebooksiden vår. Les for eksempel denne bloggen om TRENING AV DEN GAMLE HESTEN . Alle hester blir på ett tidspunkt gamle, men det er viktig selv for gamle hester å holde seg i form.

Synes du dette var nyttig info? Meld deg gjerne på infolista mi og motta mer spennende materiale! Velg dyr under:

Jeg vil ha inf...

det gjelder å være føre var, ikke sant?

En av de skadene jeg har behandlet oftest er gaffelbåndskader. Gaffelbåndet går fra hestens håndledd (framkne) og pipe, før det deler seg i to og fester inn på hvert sitt kodesenebein.

Gaffelbåndet kan skades både på fram- og bakbein, men jeg har sett flest skader på frambein, og da gjerne i festet. 

Men visste du at gaffelbåndskader gjerne ikke skjer den dagen de oppstår, men heller med gjentatte små overbelastninger over tid?

En av de største farene er å trene på altfor hardt underlag - og det bør du begynne å tenke på etterhvert nå som vi får en periode med veldig hardt underlag når det blir frost i bakken og før snøen legger seg. 

Et av de fine tiltakene du kan gjøre er å unngå for mye trening eller hard belastning på hardt underlag. Det gjelder også noen ridehusbunner - da noen av disse også bli hardere når det er frost. 

En annen ting du bør tenke på, er at hesten ikke bør bli for lang på tåa. Lang tå øker belastningstiden for hvert s...

Jeg fikk så lyst til å skrive litt om dette med leddproblemer (og egentlig om treningsrelaterte plager generelt) hos hest og hund, fordi jeg tror at det er mange som kan ha glede av den kunnskapen.

Alle som har en hest eller hund de er glad i, vil jo ikke at den skal plages med ledd eller noe annet i kroppen for den del. Ofte er det mangel på kunnskap som innvirker - og derfor har jeg lyst til å gi deg noen refleksjoner på dette.

Leddproblemer kan være komplisert, fordi det finnes så mye mer som kan være involvert enn kun leddet:

• Knokler
• Brusk
• Leddkapsel
• Ligamenter (leddbånd)
• Musklene rundt leddet
• Generelle problemer som dårlig sirkulasjon, dårlig beinstilling, leddsykdom m.m.

Visste du for eksempel at det kan finnes store problemer inne i et ledd som ikke vises på røntgen? Det er en falsk sikkerhet med røntgen noen ganger, da det kun viser knokler, som jo kun er en av de tingene jeg nevner over.

Utbedøving gir jo gjerne et svar om hvor et problem er, uten å kunne si helt...

Bilde: Trine M. Eggen

Dette med å trene fornuftig med hensyn til leddene i beina er ikke alltid like lett.

• Man må tenke på vinklene i beina - altså beinstillingen - det er nemlig mulig å trene hensiktsmessig i forhold til avvik der.
• Man må ha fornuftige vinkler på høvene enten de har sko eller ikke

Men - visste du at man og må trene strekkere og bøyere og innoverførende og utoverførende muskler på en balansert måte?

De fleste ledd i beina fungerer stort sett som en hengsel, dvs strekker og bøyer. Da er det viktig at strekkere og bøyere er sterke. De aller fleste hester får trent strekkere ganske bra - fordi disse trenes når hesten løper eller går på tur.

De musklene som derimot ikke alltid trenes så godt - er bøyerne, spesielt de som gjør at beina løftes ganske høyt over bakken. En treningsmetode som jeg liker godt, er cavaletter - her kan du nemlig trene strekkere og bøyere etter hvor høye cavalettene er - og skal du trene bøyere - så er høye cavaletter tingen.

(Husk bar...