Ser du noen gang på at hunden din går i sakte skritt?

Hvis du ikke noen gang har gjort det, kan det anbefales.

Og grunnen til at jeg anbefaler det, er at om du vet hvordan din hund går i sakte skritt til vanlig, vil du antakelig kjenne igjen et bevegelsesavvik desto raskere.

Halthet og bevegelsesavvik synes nemlig ofte aller best når hunden går veldig sakte. Jeg har ikke tellinga på hvor mange hundeeiere som har kommet til meg med en hund hvor de har merket at det er "noe", men sier likevel at den ikke er halt. De har leid og sett på hunden fra elle vinkler i trav eller skritt, men ikke kunnet se noe unormalt.

Hvor fortvilende er det ikke å skjønne at det er "noe" og så er det vanskelig å se, og til og med vanskelig å vurdere alvorlighetsgraden av. Det er jo heller ikke alle fagfolk som gjør en bevegelsesutredning eller som er dyktige på det, og mindre ting er lette å overse.

Om du lærer hunden din å gå ved siden av deg - rett frem og i et så sakte tempo den klarer uten å stoppe opp, så vil du også ha gjort en god forberedelse til videre undersøkelser. Dette fordi det er vanskelig å vurdere hunden om den ikke klarer å vise seg frem for fagpersonell i riktig tempo. I tillegg er det slik at mindre bevegelsesavvik kan være vanskelig å avdekke hos en terapeut, da hundene gjerne er mer oppspilt og stressa og det blir vanskeligere å se når de ikke lenger er hjemme i sitt normale miljø.

Så - mitt tips til deg er å regelmessig se på egen hund skritte i sakte tempo (noen andre må kanskje leie hunden, eventuelt filme deg da du ikke kan leie hunden og se godt samtidig), å lære den å gå sakte ved siden av deg og å se rett frem :-)

Masse lykke til!

 Line