Hundens bekkenledd - lær hvorfor bekkenleddet skiller seg ut hos hunden!

Hei, hvis du noensinne har brukt en del terapi på hunden din - enten det er massasje, leddjusteringer eller annet, så har du kanskje hørt at hundens bekken blir nevnt.

Denne artikkelen er rimelig faglig, men jeg håper du plukker opp noen interessante opplysninger da mange hunder sliter med dette.

Nå er det slik at bekkenområdet består av både selve bekkenet, som har 2 deler. I underkant sitter det sammen i en sterk bruskforbindelse som kalles for en symfyse. Det er her (og i bekkenleddene) - at det  via et hormon tisp produserer under drektighet kan bli mer elastisk under fødsel.

I øvre del av bekkenregionen sitter det også et ben - på norsk kan man kalle dette for korsbeinet, mens på fagspråk heter det sacrum. Sacrum er en del av ryggraden og består hos hunden av 3 sammenvokste virvler.

På hver sin side av sacrum går det ut en "vinge" som igjen danner ledd med bekkenet på hver sin side, høyre og venstre.

Sacrum er lite bevegelig, og er festet til bekkenet med veldig solide og faste ligamenter (leddbånd) for å ligge så stabilt som mulig inntil bekkenet. 

I tillegg til ligamenter, er det hele 5 lag med sterke muskler i hundens bekkenområde som bidrar til å bevege bekkenområdet (+bakbeina for enkelte av musklene).

Det som er veldig spesielt med bekkenleddene, er at de ikke dannes av 2 vanlige leddflater. I vanlige leddflater i ekte ledd, er hver leddflate kledd med en glatt, glassaktig overflate med brusk som gjør at de to leddflatene glir lett i forhold til hverandre.

I bekkenleddene er det ikke glatte leddflater, og kun den ene leddflaten (på vingene på sacrum) er kledd med vanlig brusk, mens der hvor leddet møter bekkenet er det ikke noen leddbrusk (bare fiberbrusk). 

Under kan du se en illustrasjon av hundens bekken:

Illustrasjon: Copyright: www.123rf.com/profile_decade3d

Det er mange måter å behandle smerter og dysfunksjon i bekkenleddet, og den mest vanlige metoden er nok kanskje leddjustering. Det kan være små skjevheter eller nedsatt bevegelse mellom to leddflater. Om hunden har ulik beinlengde bak, for eksempel, vil dette påvirke bekkenleddet (og de andre leddene i benet) betydelig.

Det kan også være en såkalt låsning. Mange tror at en låsning er et ledd ute av posisjon som skal "knekkes" på plass. Dette stemmer imidlertid ikke. En låsning er en nedsatt bevegelighet mellom to leddflater, og målet med behandlingen er å få normal bevegelse i leddet og normal signalføring i bevegelsesapparatet rundt via nervesignalene.

Hos veterinær kan de bruke medisinsk behandling hvis det mistenkes betennelse i leddet eller annet de kan behandle medisinsk.

Annen fysikalsk behandling kan også være nødvendig for å påvirke strukturene rundt. Nå er det jo musklene og bløtvevet rundt som sørger for riktig styring og stabilisering av bekkenleddet under bevegelse. Det er derfor ofte nødvendig med behandling av disse strukturene også, for å forebygge tilbakefall selv om man får fikset for eks. låsningen eller betennelsen i leddet.

I tillegg kan det være vesentlig med trening. I over 22 år nå har jeg behandlet dyr. Det er ikke så rent sjelden at dyrene som sliter med bekkenleddene også sliter med leddet som dannes mellom siste lendevirvel og sacrum (korsbeinet) - L7/S1. I tillegg har de gjerne ulikesidig muskelsatthet. Om lårmusklene på en side er vesentlig sterkere enn på den andre siden, og dette ikke gjøres noe med, vil låsninger og problemer antakelig bare komme tilbake.

Det å ha ulik styrke i bakbein og bekkenområde vil gjøre at hunden ikke kan klare å bevege seg symmetrisk og med likesidig kraft bak. Riktignok kan det være lurt innen opptrening å sørge for at det ikke er låsninger og betennelser, men uten riktig opptrening etterpå vil det antakelig bli et gjentakende problem.

Selvfølgelig kan flere ting påvirke bekken og bekkenledd, men dette er noe av det som er vanlig. Noen ganger, akkurat som med andre ledd med forkalkninger eller problemer, får man kanskje ikke hunden tilbake for å yte fullt på tross av all verdens behandlinger og undersøkelser. Likevel er det jo greit å vite at man har prøvd sitt beste for hunden.

Tegn på problemer kan være redusert kraft i ett eller begge bakbein, bakbeinshalthet, stiv rygg, at hunden går smalt eller bredt med bakbeina, rullende bakbeinsgange, motvillig til å yte fysisk, vil ikke hoppe opp på høyder, negativ adferd m.m.

Mistenker du problemer, er det viktig at veterinær vurderer hunden initielt.

 Håper du fikk mye ny læring!

Ha en super dag!

Mvh, Line og Team NHT