Følelser og profesjon

Uncategorized Aug 20, 2018

Dette er et lite innlegg jeg la ut på terapeutsiden min en følelsesladet dag. Bestemte meg for også å dele det på bloggen.

I natt har jeg hatt vondt i hjertet mitt. Det er kanskje vanskelig å forstå uten å ha prøvd, men når man jobber med dyr, er det som regel fordi man rett og slett elsker dyr.

I alle fall er det slik med meg. Jeg kjenner på, koser med og har det veldig fint sammen med hvert og et individ som behandles, og spesielt når man behandler et dyr med hender og sjel (ja, jeg har med meg sjelen når jeg behandler, og den behandleren som ikke har det, vil ikke være en god behandler), så får hver og en hest og hund en plass i hjertet mitt.

Ofte ligger jeg på kveldene og tenker på en hest eller hund som jeg har i behandling, og lurer på om det er noe mer jeg kan gjøre for å få akkurat den hesten eller hunden bedre – mer enn det jeg har gjort for den fra før.

Hvis jeg ikke lykkes i å gjøre stor forskjell, så grubler og tenker jeg på det, spør andre fagfolk og rett og slett plages ved det. Jeg vil jo så gjerne gjøre hverdagen bedre for hvert og ett av dyrene jeg behandler, og på det viset og forhåpentlig gjøre hverdagen bedre for eieren, fordi eieren blir lykkelig når hunden eller hesten har det bra.

Hver gang jeg ser eller får beskjed fra eier om at hunden eller hesten har det bedre eller fungerer bedre i jobben sin – ja da blir jeg så glad. Mye mer enn det mange kanskje tror.
Det som jo er (den eneste?) leie siden ved å drive med dyr, er at vi overlever dem, og både hester og hunder får mer trøbbel i kroppen med alderen. Andre blir syke. Vi har ganske mange eldre hunde- eller hestepasienter som har vært igjennom mye, og av og til skjer det grusomme: jeg får beskjed om at en av mine hunde- eller hestevenner har gått bort. Og ikke minst – jeg kjenner eieren og vet så aldeles mye hvor stor sorg denne sitter igjen med. Det er også vondt å vite.

I går var en av de dagene. Og du tenker kanskje – men du møter jo så mange hunder og hester, og det er jo jobben din. Jo, det er kanskje slik. Men jeg velger i min rolle å ikke være «profesjonell» ved ikke å involvere meg følelsesmessig. Det er nemlig, slik jeg ser det, det følelsesmessige engasjementet som gjør at man gjør en god jobb som terapeut – det burde kanskje enkelte leger og annet helsepersonell tenke over.


Hjertet er fantastisk slik. Det har ubegrenset med plass. Selv om man blir glad i en ny sjel, så trenger man ikke fortrenge en annen. Man kan være glad i akkurat så mange som man vil, og man er ikke mindre glad i de man bryr seg om i fra før selv om man blir glad i flere. Selv om de går bort – har de fremdeles plass i hjertet mitt også.

Synes du dette var nyttig info? Meld deg gjerne på infolista mi og motta mer spennende materiale! Velg dyr under:

Jeg vil ha info om KUN hest!

Jeg vil ha info om KUN hund!

Jeg vil ha info om BÅDE hest og hund!

Hold deg oppdatert, motta våre tips, inspirasjon og tilbud

Vi kommer ikke til å sende deg e-poster i tide og utide, men relevant og nyttig for deg. 

Meld deg på